Workshops

(Siden bliver løbende opdateret / The site is continuously updated)

 

WORKSHOPS NKS 2025

dk = in Danish, eng = in English, sve = in Swedish, nor = in Norwegian

  1. N-LITED, LIGHTING ASSESSMENT (ENG)
  2. ORIENTATION AND MOBILITY, THE FOUNDATION OF PERSONAL FREEDOM (ENG)
  3. HOW DO WE ADAPT A MATHEMATICS BOOK IN BRAILLE FOR PUPILS IN PRIMARY SCHOOL IN A WAY THAT PRESERVES THE LEARNING OBJECTIVES AND ACHIEVES INCLUSION? (ENG)
  4. MUSIKKORT. TIDLIG EKSPONERING AV MUSIKKNOTASJON FOR BARN. TAKTILE OG VISUELLE MUSIKKORT MED PUNKTSKRIFT FOR Å STØTTE MUSIKKOPPLÆRING I TIDLIG ALDER. (NOR)
  5. NYE SAREPTA – TILPASSET LÆRING OG KOGNITIV STIMULERING FOR ALLE (NOR)
  6. SEHER😊. ET SYNSPEDAGOGISK MATERIELL FOR Å STØTTE ET BARNS SYNS- OG KOMMUNIKASJONSUTVIKLING FRA 0-2 ÅR (NOR)
  7. STIMULERE OG UTVIKLE TAKTILSANSEN HOS BARN SOM SKAL LÆRE PUNKTSKRIFT I ET INKLUDERENDE FELLESSKAP (NOR)
  8. TAKTILE BØKER – HVORDAN TILRETTELEGGE OG BRUKE (NOR)
  9. «Æ VIL HA STATPED-GYM!» KAN GOD TILRETTELEGGING VÆRE EN SUKSESSFAKTOR FOR INKLUDERING I KROPPSØVINGSFAGET? (NOR)
  10. HJERNESYNSHEMNING (CVI): HVORDAN TVERRFAGLIG TEAM I STATPED PLANLEGGER OG GJENNOMFØRER KARTLEGGING VED CVI-PROBLEMATIKK I HENVISNINGER. (NOR)
  11. INTERDISCIPLINARY APPROACH TO VISUAL FUNCTION ASSESSMENTS IN STATPED – THE NORWEGIAN NATIONAL SERVICE FOR SPECIAL NEEDS EDUCATION. (ENG)
  12. VEIFINNINGSTEKNOLOGI, HENGER VI MED? (NOR)
  13. SYNSHEMMEDE I ARBEID (THE VISUALLY IMPAIRED AT WORK) (NOR)
  14. TIPS OG TRIKS FOR Å ØKE LESEHASTIGHETEN I PUNKTSKRIFT (TIPS AND TRICKS ON HOW TO INCREASE BRAILLE READING SPEED) (NOR)
  15. HOW WE, WITH OPEN MINDS AND LOW EXPECTATIONS, FOUND ‘GOLD’ ON A TREASURE HUNT. – ECHOLOCATION, A TOOL FOR PEOPLE WITH HEARING LOSS/HEARING AID USERS (ENG)
  16. UTFORSK AI SOM VERKTØY FOR ELEVER MED NEDSATT SYN (NOR)
  17. UNDERSTANDING FATIGUE IN CHILDREN AND YOUNG PEOPLE WITH VISUAL IMPAIRMENT: DEVELOPING A SCREENING TOOL FOR SIGHT FATIGUE (ENG)
  18. INTERPROFESSIONAL REHABILITATION INTERVENTIONS IMPROVING FUNCTIONING, PARTICIPATION, INCLUSION AND QUALITY OF LIFE IN 0–6-YEAR-OLD CHILDREN WITH SEVERE VISUAL IMPAIRMENT – HOW ARE ACTIVITIES OF DAILY LIVING (ADL) INTERLINKED WITH, ENVIRONMENTAL FACTORS, PLAY, PSYCHOSOCIAL SKILLS, PLAY SKILLS AND WELLBEING (ENG)
  19. LÆRING I ØJENHØJDE – INCLUSION OF STUDENTS WITH VISUAL IMPAIRMENT AND BLINDNESS (DK/ENG)
  20. VISION AND MILD TRAUMATIC BRAIN INJURY ONE-YEAR FOLLOW UP AND VISION REHABILITATION PHD RESEARCH (ENG)
  21. 3D-DESIGN OG 3D-PRINT (DK)
  22. SOCIAL INCLUSION IN SCHOOLS FOR STUDENTS WITH VISUAL IMPAIRMENTS: A SYSTEMATIC REVIEW (ENG)
  23. ENHANCING PHYSICAL ACTIVITY FOR CHILDREN AND ADOLESCENTS WITH VISUAL IMPAIRMENT – A WORKSHOP FOR COLLABORATION AND INSPIRATION (ENG
  24. DEN PEDAGOGISKA OCH SOCIALA LÄRMILJÖNS BETYDELSE I SKOLA OCH FRITIDSHEM (SE)
  25. RELATIONER MELLEM UNGE MED NEDSAT SYN – ET CASEBASERET OG PSYKOLOGISK PERSPEKTIV (DK)
  1. N-Lited, lighting assessment (eng)

Anne Jacobsen og Signe T. Tødten, synskonsulenter og belysningsrådgivere, SuB Slagelse, synsafdelingen, Denmark

In Denmark, we are in the process of changing our practices regarding lighting assessments. Through a project, these new assessments have been piloted at 7 centers nationwide, yielding positive results that we would like to share with you and hopefully inspire you and others.

In the workshop, we will walk you through a lighting assessment using the new method from start to finish.

The manual and assessment template can be used as a guideline or a reference tool, depending on your experience with lighting assessments.

Alongside our development of a new lighting analysis method, we created a VR/AR headset to be used for informative teaching and dialogue about visual impairments. The headset was intended to give relatives an understanding of why lighting changes were needed.

People with visual impairments often have difficulty shopping, so it was important for us to involve their relatives so they could help with purchasing items such as lamps and light bulbs.

Since the project, we’ve continued to refine the headset, and it now consists of a Meta headset and a tablet. The tablet is used to control which visual impairment filters should be experienced in the headset. Due to restrictions from META, it is currently only VR that works with all filters, but from 2025, the AR part will hopefully work with all filters.

  1. Orientation and Mobility, the foundation of personal freedom (eng)

Þorkell J. Steindal, specialist, National institute for the blind, visually impaired and deafblind, Iceland

In this workshop, I will discuss my perspective on the fundamental principles of orientation and mobility as a cornerstone for overcoming many challenges that blind and visually impaired individuals face, such as Activities of Daily Living (ADL), technology use, communication, and inclusion.

We will explore the following topics:

  • How learning to use assistive aids increases personal freedom
  • How the use of a guide dog has improved my quality of life
  • How a person’s mindset can change the world
  • What I can do as an individual to change my own attitude and personal beliefs about my abilities
  • Gaining skills and building towards mastery

I will use my own life to discuss these things and give examples from personal experience on my journey from being a scared young man, too shy to pick up a cane, to my current state. Now I use the cane, guide dog and smart phone applications. My personal freedom is limited only to my imagination and my willingness to put in effort. In all rehabilitation the first step is to believe success is achievable.

  1. How do we adapt a mathematics book in Braille for pupils in primary school in a way that preserves the learning objectives and achieves inclusion? (eng)

Torbjørn Simmenes og Oddvar Øyan, Statped, Norway

How do we adapt a mathematics book in Braille for pupils in primary school in a way that preserves the learning objectives and achieves inclusion?

We will present how a textbook is adapted pedagogically for Braille students in primary schools in Norway. Our main focus is on tasks that are not aimed at the student achieving the learning goals in an inclusive setting.

We will talk briefly about how textbooks in mathematics are presented according to the level of math. We will see how efforts are made to ensure that the blind student achieves the same learning goals as his fellow students in an inclusive setting.

For many years Statped has been assigned responsibility for producing textbooks for students who use braille. These have previously been pure transcriptions of text into braille with associated tactile illustrations. In many cases, this has been unproblematic. In recent years teaching in the subject has become more and more based on visual tools. The objectives in the Norwegian curriculum in mathematics are not based on the assumption that pupils can see, but the textbooks’ interpretation of the objectives may in many cases make this assumption.

If the textbook is adapted directly, it may mean in some cases, that the learning objective the task is intended to cover is not covered for the blind students, or the task does not benefit the student. It can also deprive the student of the opportunity to work in an inclusive setting.

We will present some tasks from the mathematics book and show examples of how a visually demanding task is adapted. This includes identification of the learning goals, alternative approaches to the goal within the frames of the assignment and preparation of the assignment. In addition, we will take the participants through the selection of material, which can be both tactile illustrations and 3D printed material, or simply everyday objects, if they are more suitable.

  1. Musikkort. Tidlig eksponering av musikknotasjon for barn. Taktile og visuelle musikkort med punktskrift for å støtte musikkopplæring i tidlig alder. (nor)

Tor Sivert Gunnes og Kaia Ødegaard, Statped, Norway

Musikkort er materiell som er utviklet i Statped. Ideen bygger på at barn som er blinde og med nedsatt syn også kan bli tidlig introdusert for enkel musikknotasjon. Skriftliggjøring av musikk gjør det mer håndfast og varig. Seende barn blir tidlig eksponert for bokstaver ord, tall og noter. Dette kan med fordel også blinde barn bli eksponert for. Dette kan bygge på og være med i forlengelsen av tidlig skriftspråkstimulering.

Musikkortene kan fungere for seg selv, men også brukes som virkemiddel i f.eks. sang. Sesjonen tar for seg hvordan en kan bruke disse kortene. Hvordan barna kan bruke kortene selv og leke seg med musikkutrykk. Kortene vil være utforsking av musikalske aspekter som tempo, mørkt/lyst, sterkt/svakt, fort/sakte.  Sesjonen vil være en blanding av forelesning og workshop.

Materiellet er utviklet av Tor Sivert Gunnes og Kaia Ødegaard.

  1. NYE Sarepta – Tilpasset læring og kognitiv stimulering for alle (nor)

Inger Lene Hustuft, Statped, Norway

NYE Sarepta er en programvare designet for personer som trenger å bruke leselist og skjermleser, samtidig som den er enkel å navigere i ved hjelp av brytere. Med sin intuitive og brukervennlige utforming, gjør NYE Sarepta teknologien tilgjengelig for alle, uansett tekniske ferdigheter. Bygget på grunnlaget av Sarepta, som på 80-tallet ble utviklet for elever med diagnosen JNCL, viderefører NYE Sarepta en tradisjon av muligheter og tilpasning til individuelle behov.

Med NYE Sarepta kan læring bli en givende opplevelse. Programvaren gir muligheter for tilpasset undervisning på en motiverende måte, slik at hver bruker kan oppnå sitt fulle potensial. NYE Sarepta er ikke bare et verktøy – det er en mulighet til å skape en meningsfull læringsopplevelse som kan vare livet ut.

Programmet åpner også dører til kognitiv stimulering gjennom å lese og skrive, samtidig som det gir rom for å samle verdifulle minner som vil bli verdsatt i årene som kommer. Denne kombinasjonen av funksjoner sørger for at brukerne  ikke bare utvikler og vedlikeholder ferdigheter, men også bygger selvtillit og skaper glede i læringsprosessen.

Vi tror at NYE Sarepta har en bred målgruppe, og kan være like relevant for de som ikke har behov for leselist. Med et inkluderende design og et program på norsk, men med åpen kildekode, gir NYE Sarepta muligheten for oversettelse til andre språk – slik at flere kan dra nytte av det, uansett hvor de befinner seg i verden.

NYE Sarepta er mer enn en programvare – det er en nøkkel til læring og mestring.

  1. Seher😊. Et synspedagogisk materiell for å støtte et barns syns- og kommunikasjonsutvikling fra 0-2 år (nor)

Audhild Nonslid, Tove Arntzen Andrew, Marijana Milojkovic, Statped, Norway

Seher😊 er et materiell som utvikles med utgangspunkt i erfaringsbasert synspedagogisk praksis. Det bygger på teorier om tidlig utvikling både på syn og kommunikasjon. Foreldre som får et synshemmet barn vil få et materiell som de kan benytte selv i lek og samspill. Materiellet består av fysisk eske med spesialtilpasset lekemateriell. Materiellet er tenkt brukt i tidlig veiledningsfase til foreldre og andre nærpersoner som er sammen med barnet. Veiledningsmateriellet er utviklet og tilgjengelig via Qr koder som følger med eskene. Materiellet kan brukes både hjemme og i barnehagen.

Seher😊 skal brukes som et veiledningsmateriell for synspedagoger i Statped.

Materiellet er utviklet av Audhild Nonslid, Marijana Milojkovic og Tove Arntzen Andrew

  1. Stimulere og utvikle taktilsansen hos barn som skal lære punktskrift i et inkluderende fellesskap (nor)

Silje Benonisen, Sigrid Avsnes, Karen Grini og Ida Utne, Statped, Norway

Barn som skal lære punktskrift har i dag begrenset med materiell som motiverer dem til å bruke den taktile sansen. Det er også behov for et materiell som gir dem mulighet til å forberedes på aktiviteter som vil skje på skolen, på lik linje med de andre barna.

Det finnes i dag noe materiell, som bøker med punktskrift, spill, smykkeperler og tegnemateriell. Men det mangler en systematikk og sammenheng for å sikre at materiellet brukes og at barnet opplever mestring og progresjon.

Taktilt materiell som lages må være morsomt for barnet som skal lære punktskrift, og det må være spennende for de andre barna. I tillegg må det være intuitivt og enkelt for de voksne og forstå hvordan det skal brukes.

Denne presentasjonen vil være to-delt:

I den første delen vil vi vise et materiell som er laget med utgangspunkt i en forespørsel fra en barnehage om tilrettelegging av et hefte de benyttet for alle førskolebarn i barnehagen. Materielle ble tilrettelagt for en kommende punktskrifts bruker, men det var også visuelt, slik at de andre barna kunne bruke det.

Materiellet er testet ut og evaluert. I ettertid har det dukket opp flere refleksjoner rundt hva en kommende punktbruker har behov for å lære seg og hvordan dette kan gjøres med spennende materiell, slik at det er motiverende, samtidig som det gir progresjon.

I den andre delen vil vi presentere hvordan dette ble starten på utvikling av nytt materiell hvor tankegangen ble snudd. Barnets behov for mestring, glede og muligheten til å utvikle taktile ferdigheter i sitt tempo ble utgangspunktet. Vi har brukt den norske rammeplanen for barnehager aktivt i prosessen med å utvikle dette materiellet som passer for hele barnegruppa.

  1. Taktile bøker – hvordan tilrettelegge og bruke (nor)

Vanja Andersen, Charlotte Liamo, Anne Sofie Løvbrøtte, Statped, Norway

En workshop hvordan vi jobber med å gi tilgang til taktile bøker for de som har behov for det, med særlig vekt på personer med en synsnedsettelse.

Abstrakt kommer.

  1. «Æ vil ha Statped-gym!» Kan god tilrettelegging være en suksessfaktor for inkludering i kroppsøvingsfaget? (nor)

Kari Eide Seljeseth og Eli Krokstad, Statped, Norway

Kroppsøvingsfaget kan være spesielt utfordrende for elever med synsnedsettelser, ettersom faget ofte baserer seg på imitasjon og aktiviteter med høyt tempo. Dette gjør det krevende for elevene å delta og holde oversikt over omgivelsene. Manglende kompetanse blant kroppsøvingslærere og begrensede ressurser i skolen forsterker disse utfordringene.

For å møte dette behovet arrangerer Statped regionale kroppsøvingskurs og tilbyr lokal veiledning for lærere og støtteapparatet rundt elevene. Kursene legger vekt på praktisk erfaring gjennom bruk av simuleringsbriller og blindfold, for å gi deltakerne innsikt i hvordan kroppsøving kan oppleves med nedsatt syn. Kursene fokuserer på strukturerte aktiviteter, kompetent ledsaging, god organisering og tilrettelegging.

Resultatene viser at deltakerne opplever økt kompetanse og forståelse for hvordan de kan tilrettelegge kroppsøvingstimene. De rapporterer at de har fått konkrete verktøy for å tilrettelegge og organisere undervisningen. Dette bidrar til at elevene opplever mestring og bevegelsesglede, noe som kan ha positive ringvirkninger på deres fysiske aktivitet, sosiale nettverk og livskvalitet.

Statped har tidligere arrangert elevkurs der kroppsøving har vært et av fagene. På disse kursene har vi hatt fokus på strukturerte aktiviteter, god voksentetthet og kompetente ledsagere. Elevene har gitt tilbakemelding om at de ønsker tilsvarende opplegg i kroppsøvingstimene i skolen, noe som har gitt opphav til begrepet “Statped-gym”.

Vår erfaring er at lærerne har stor vilje til å tilrettelegge, men at de mangler nødvendig kompetanse. Statped understreker derfor behovet for økt kompetanseheving og tid til samarbeid i skolen for å sikre at kroppsøvingsfaget blir tilgjengelig og inkluderende for alle.

  1. Hjernesynshemning (CVI): Hvordan tverrfaglig team i Statped planlegger og gjennomfører kartlegging ved CVI-problematikk i henvisninger. (nor)

Kariann Nygård, Monica Aanestad og Kari Opsahl, Statped, Norway

Vi vil presentere hvordan et tverrfaglig sammensatt team kan utfylle hverandre i CVI-kartleggingsprosessen, illustrert ved bruk av kasusbeskrivelser.

CVI er per i dag ikke en diagnose i ICD-10/11 og har derfor heller ikke et entydig utredningsforløp frem mot å få nødvendig tilrettelegging i skole- og hverdagsliv. Dette gjenspeiles også i stort sprik i hva slags bakgrunnsinformasjon som følger med søknadene til tverrfaglig synskartlegging med spørsmål om CVI.

For oss står en god beskrivelse av vanskene sentralt og henviser bør spørre seg om disse vanskene alene kan forklares utfra synshemning eller andre tilstander. Øyemedisinske, nevropsykologiske og nevrologiske opplysninger står her helt sentralt. Vår kartlegging planlegges utfra tilgjengelig informasjon, og er som skreddersøm. Dette ender ut i en samlet rapport etter endt kartlegging som alltid inneholder en felles vurdering og forslag til individrettede tiltak for tilrettelegging.

Vi vil presentere hvordan vår CVI- kartlegging ofte kan deles inn i to hovedgrupper av barn, illustrert med kasus: 1) barn med multifunksjonshemming og globale vansker, og 2) barn med spesifikke vansker.

  1. Interdisciplinary Approach to Visual Function Assessments in Statped – The Norwegian National Service for Special Needs Education. (eng)

Bendik Bieltvedt Rød og Sigrid Aune Rodez Benavent, Statped, Norway

Our interdisciplinary team conducts comprehensive assessments of visual function for individuals with visual impairments. The team covers areas of low vision, oculomotor difficulties, CVI as well as deafblindness. Many of our clients have complex disabilities that require the expertise of professionals experienced in addressing speech-related disabilities, motor difficulties, and sensory processing challenges. The team consist of one ophtalmologist, one optometrist and three visual therapists.

Our examination process includes a medico-functional and optical assessment of the visual system, as well as evaluations of lighting conditions and visual perceptual skills. Unlike diagnostic examinations in the healthcare system, our approach aims to understand visual function to enhance the daily lives of individuals.

In summary: our mantra is function, not diagnosis.

We are eager to present our interdisciplinary team and assessment method.

  1. Veifinningsteknologi, henger vi med? (nor)

Jan Erik Enge, Statped, Norway

De siste årene med smarttelefonens utvikling, har også veifinningsteknologien skutt fart. Utviklingen har gått fra å være dedikerte gps – enheter til apper som anvender flere metoder for veifinning. Mange personer med synsnedsettelser ønsker å ta i bruk veifinningsteknologi.  Med den raske utviklingen kommer også kravet til synspedagogen om å ha kunnskap om ulike verktøy og å kunne vurdere og gi opplæring for den enkelte. Prestasjonen forsøker å gi en oversikt på området, slik at syns- og mobilitetspedagogen blir inspirert til å følge utviklingen og ta i bruk aktuelle verktøy.

Følgende temaer blir berørt:

  • Hva legger vi veifinningsteknologi (Definisjon).
  • Klassifisering av veifinningsteknologi basert på hvilken teknologi som ligger til grunn (gps, sensorer, bildetolkning, live-tjenester, ruteinformasjon, kartgrunnlag, AI. osv.)
  • Fordeler og ulemper med ulike systemer/verktøy.
  • Krav til brukeren av teknologien.
  • Hva kjennetegner utvikling av veifinningsteknologien
  • Eksempler på opplæring og bruk.
  • Bruker eksempler/ erfaringer fra elevkurs.

Tilhørerne drøfter ett eller flere spørsmål:

  • «Hvilke krav stiller nevnte områder til oss fagfolk»,
  • «Hvordan vurdere og ta i bruk nevnt veifinningsteknologi»
  • «Er det behov for å utvide vårt faglige begrepsapparat i takt med de mulighetene ny teknologi gir»?
  1. Synshemmede i arbeid (The visually impaired at work) (nor)

Marita Elveslett Jensen, NAV Hjelpemiddelsentralen i Oslo, Norway

I disse dager i Norge er det veldig fokus på behovet for arbeidskraft og hvordan vi kan tilrettelegge for å få flere i langvarig tilknytning til arbeidslivet. Synshemmede er en ressurs som kan og bør brukes. Men hvilke utfordringer har disse menneskene i arbeidslivet, og hvilke muligheter har vi i Norge på å tilrettelegge og inkludere disse menneskene? I denne workshop’en skal vi snakke om dette, og ta for oss tiltak, virkemidler, støtteordninger og støtteapparat vi har i NAV i Norge. Videre skal vi diskutere hvordan disse ordningene oppleves i de ulike landene, gjør vi det likt i de nordiske landene? Eller har vi noe å lære av hverandre?

  1. Tips og triks for å øke lesehastigheten i punktskrift (Tips and tricks on how to increase braille reading speed) (nor)

Eirin Frøyland, Nydalen Voksenopplæringssenter, Norway

Presentasjonen vil inneholde tips om ulike metoder for å øke lesehastigheten i punktskrift. Det vil gis både en teoretisk presentasjon og være en praktisk del der deltakerne får prøve ut det som er presentert. Til slutt vil det være en oppsummering av workshopen og erfaringsutveksling. Kanskje noen andre har flere tips og triks de vil dele?

  1. How we, with open minds and low expectations, found ‘gold’ on a treasure hunt. – Echolocation, a tool for people with hearing loss/hearing aid users (eng)

Line Hovland, Eikholt senter for døvblinde, Norway

The Eikholt Centre for the Deafblind has for a number of years provided training in orientation and mobility, but we have not focused much on echolocation as a possible tool. At the same time, hearing aid technology has developed rapidly over the past 10 years. Today’s hearing aids can give the user better access to sounds from the environment, and this has opened up for echolocation to be a possible tool for orientation for people with combined visual and hearing loss. There is little documented knowledge about echolocation for people who wear hearing aids. Therefore, we, the O&M-teachers at Eikholt, together with the clinical audiologists and the clients, have explored the potential for echolocation for our target group on our courses.

In a meeting with one of our course participants, you will see how, despite a moderate to severe hearing loss, she can use echolocation to orient herself when her vision is inadequate.

In the workshop, we will share experiences from our courses. We have found that users can capture nuanced information from their surroundings, but that there are also individual differences in the extent to which people with combined visual and hearing impairment can make use of echolocation. We will shed light on factors we believe have an impact on which of the hearing aid users can use echolocation and share with you how we have gone about finding ‘gold’ on this treasure hunt.

  1. Utforsk AI som verktøy for elever med nedsatt syn (nor)

Sissel Undem, Nydalen voksenopplæring, Norway & Inger Lene Hustuft, Statped, Norway

Hvordan kan kunstig intelligens bidra til en mer inkluderende skolehverdag for elever med nedsatt syn? Det er kun fantasien som setter grenser for hva AI kan brukes til, og utviklingen går raskt. Helt konkret hva innholdet i økten vil bli vet vi derfor ikke før konferansen nærmer seg. Men vi ser for oss å ta utgangspunkt i apper som Be My AI, Seeing AI og Notebook LM, som allerede i dag gir elever muligheten til å utforske tekst, bilder og omgivelser på helt nye måter. Med funksjoner som opplesning av trykt tekst og håndskrift, bildegjenkjenning, oppsummering av tegneserier og tolkning av kunstverk, åpner AI døren til en verden av kunnskap og kreativitet. Notebook LM tilfører ytterligere muligheter ved å konvertere tekstlig innhold til podkaster, noe som gir elever flere måter å tilegne seg informasjon på.

Økten vil også inkludere en praktisk del der deltagerne selv får prøve ut disse verktøyene. Dette gir en hands-on erfaring med hvordan AI kan brukes i praksis for å møte behovene til elever med synsutfordringer.

I tillegg til demonstrasjoner og utprøving, inviterer vi deltagerne til refleksjon: Hvordan har dere brukt AI for å fremme inkludering og læring? Hva ser dere for dere av fremtidige muligheter? Med AI i rask utvikling vil vi også utforske hvordan nye teknologiske fremskritt kan omformes til tilgjengelige og meningsfulle verktøy for morgendagens skole.

Bli med på en engasjerende og fremtidsrettet samtale – og opplev selv hvordan AI kan utvide grensene for tilgjengelighet og læring!

  1. Understanding fatigue in children and young people with visual impairment: Developing a screening tool for sight fatigue (eng)

Tabita Hejl, Psychologist at Synscenter Refsnæs – Det nationale specialpædagogiske ressource- og videnscenter for børn og unge med synsnedsættelse herunder blindhed

In understanding children and young people with visual impairment via ongoing guidance, assessment and consultation, the concept of sight fatigue has been described as a part of the additional developmental task that children and young people with visual impairment have. The concept has been surrounded by a certain degree of agreement within the visual field.

In an attempt to increase knowledge and to understand the phenomenon of sight fatigue in relation to children and young people with visual impairment, psychologists from Vision Center Refsnæs and the Institute for the Blind and Visually Impaired in Denmark launched a nationwide study.

Based on the practical understanding of the phenomenon of sight fatigue, we wanted to gather empirical evidence regarding how sight fatigue manifests itself in children and young people with visual impairment and to what extent it is visible to the environment. And we wanted to develop a screening tool that could help uncover the problem, catch symptoms of fatigue earlier and thus promote early intervention.

This workshop is based on results of that study. The purpose of the workshop is to highlight the main points of the results and conclusions. We will demonstrate the screening tool used in the study and give examples of how the tool can be used in practice.

  1. Interprofessional rehabilitation interventions improving functioning, participation, inclusion and quality of life in 0–6-year-old children with severe visual impairment – how are activities of daily living (ADL) interlinked with, environmental factors, play, psychosocial skills, play skills and wellbeing (eng)

Birgit Irene Puch Jørgensen, Cand.psych.aut. – Psychologist at Synscenter Refsnæs – Det nationale specialpædagogiske ressource- og videnscenter for børn og unge med synsnedsættelse herunder blindhed

Lecture and dialogue-based workshop.

How does a child with severe visual impairment learn about activities of daily living (ADL), and what are the obstacles they can experience, when they have to include representations of these activities in play with others – both grownups and with other children. Does it help children with visual impairment to play? And how? Do their play skills reflect their ADL abilities and vice versa?

How can professionals facilitate play and social interaction between children with visual impairments and sighted peers? How does interprofessional intervention help children in the process of inclusion? And how can we help when social participation difficulties occur during cooperative peer play with sighted children? Which environmental factors help children in participation and which factors help the child’s quality of life/wellbeing?

By/ Birgit Irene Puch Jørgensen, Psychologist at Refsnæs, The National Resource Center for children and youth with visual impairment including blindness, at Department of Advisory for Children with Visual Impairment and Blindness (o-18 years), and External Lecturer at Faculty of Social Sciences, Department of Psychology, University of Copenhagen.

  1. Læring i øjenhøjde – inclusion of students with visual impairment and blindness (dk/eng)

Natasia Fenger Dahlmann, synskonsulent at Synscenter Refsnæs – Det nationale specialpædagogiske ressource- og videnscenter for børn og unge med synsnedsættelse herunder blindhed.

A two-year project with the aim of developing inclusive teaching courses and teaching materials with supplementary, action-oriented teacher’s guides based on the current best knowledge in the field of children’s vision in Denmark. Here, Forløbsbeskrivelsen for børn og unge med alvorlig synsnedsættelse (Socialstyrelsen, 2020) [Program Description: Rehabilitation and Education of Children and Young People with Severe Visual Impairment (Ages 0–18 Years)] as well as De udvidede læringsmål for børn og unge med synsnedsættelse (Synscenter Refsnæs, 2021) [The Expanded Core Curriculum for students with visual impairments] are translated into examples of good practice through practical and easily transferable descriptions and teaching activities, that accommodates the students’ severe visual impairment.

At the workshop, the origin of the project will be presented along with the four following teaching courses:

  • Danish – braille.

A theme-based course that is based on didactic principles of exploratory writing/children’s spelling with the inclusion of creative, physical, sensory learning activities and with a particular focus on language development and inclusion of students with blindness in the primary school in grades 0-3. Learning material has been developed for the course, which can be used by students with normal vision as well as students with blindness in early development of reading and writing skills.

  • Mathematics – visual impairment and blindness.

A course based on geometry, learning about circles through tactile materials. With a particular focus on the inclusion of students with visual impairment or blindness in the primary school in grades 4-6.

  • Sports – visual impairment.

A course in ball games based on didactic models for adapting and adjusting physical education with a particular focus on the inclusion of students with visual impairment in the primary school in grades 4-6.

  • Danish – visual impairment.

A course based on the use of compensatory IT strategies (primarily tablet) for reading and writing. The course is based on the theme of “friendships” and has a particular focus on the inclusion of students with visual impairment in the primary school in grades 1-3. Includes help for the teacher in digitizing teaching materials.

  1. Vision and mild traumatic brain injury one-year follow up and vision rehabilitation PhD research (eng)

Misa Möller, consulting teacher at Valteri, Finland.

The purpose of the study was to study the effects of vision therapy on oculomotor function and vision-related symptoms in eight patients with remaining visual symptoms more than one year after the Mild Traumatic Brain Injury (MTBI).

The case report is a continuation of a previous longitudinal study (08/2024) and describes the outcome of a three-week intense office-based, individualized Visual Training Program (VTP) for patients who still had remaining visual demands after the one-year follow-up evaluation.

Evaluation of both visual symptoms and visual functions were included in the study. The oculomotor functions were recorded and analyzed before and after the VTP. Significant improvement comparing abnormal and normal findings before and after VTP, was seen in distance and near fusion and in pursuit eye movement.

Detailed presentation of the results in the workshop.

  1. 3D-design og 3D-print (dk)

Jes Diemer og Bo Schack Larsen, IKT-undervisere, Instituttet for Blinde og Svagsynede (IBOS) i København.

Vi har på IBOS arbejdet med 3D print i ca. 3 år, og vi vil gerne dele vores erfaringer.

Workshoppen er særligt interessant for dem, der kun har begrænset kendskab til 3D print.

Vi er 2 IKT-lærere, der underviser blinde og svagsynede unge i alderen 17-25 år. Vi fik etableret et 3D-værksted for ca. 3 år siden med en enkelt printer. Printeren er blevet skiftet flere gange, og vi har nu nyere og hurtigere printere til rådighed. Vi anvender Autodesk Fusion som CAD-værktøj og har printere fra Creality, Bambu Lab og Raise3D. Vi havde på forhånd kun meget begrænset kendskab til området.

Vi har både arbejdet med produktion af simple hjælpemidler til blinde og brugt 3D-design som et pædagogisk redskab til at tænke udvikling og innovation sammen med de unge.

Vi vil dele vores viden vedr. de tekniske erfaringer, vi har gjort i forhold til printertyper, software, integration af braille og andre tekniske udfordringer.

Vi vil komme med eksempler på konkret udviklede simple hjælpemidler, der gør en forskel i hverdagen på IBOS.

Vi vil delagtiggøre jer i de overvejelser, vi møder i vores pædagogiske arbejde med blinde eller svagsynede. Vi vil vise eksempler, hvor vi bruger 3D-design i undervisningen sammen med de unge som redskab til at løse praktiske problemer og udvikle produkter.

Vi håber, vi kan inspirere andre, der arbejder med blinde og svagsynede til at give sig i kast med 3D-print.

  1. Social inclusion in schools for students with visual impairments: a systematic review (eng)

Karin Fröding and Eva Andersson, fil.dr. and project manager, The National Agency for Special Needs Education and Schools, SPSM

This workshop will consist of a lecture and a group discussion about results from a systematic review. The systematic review focus upon the question of how schools can create good conditions for social inclusion and learning in preschool and schools for students with visual impairment. After a systematic search in scientific databases, where international articles were thoroughly examined in regards to relevance and quality, 17 articles remained. The results show that there are a number of central areas that are important for students’ social inclusion: (1) the importance of teachers’ knowledge, understanding and attitudes; (2) adapting the physical environment; (3) being aware of the effect of resource persons; (4) class room practice and adapting the pedagogical environment; (5) social inclusions in different settings and ages; (6) individual strategies for social inclusion. The results show that the students’ social relationships are connected to what happens in the classroom. Adaptations that strive to include students in teaching, can also function as inclusion – or exclusion – in regards to the social relations among students. This highlights the importance of knowledge and understanding among t.eachers and other adults in school – it is not enough to have knowledge of the pedagogical consequences of the visual impairments, one also has to show interest for the child and the child’s needs. That way, one can support the child both in learning, and in building relations to other students and adults in school.

  1. Enhancing physical activity for children and adolescents with visual impairment – A workshop for collaboration and inspiration (eng)

Anna Nilsson, Leg. Fysioterapeut, Stockholms Syncentral.

Based on experience and results from international studies, it has been observed that children and adolescents with visually blindness are less physically active than other children. This was also indicated in the results of my master’s thesis, “Physical Activity in Children and Adolescents with Blindness – A Pilot Study.” Many are less physically active than recommended and even less so compared to other groups with disabilities.

Younger children tend to be more sedentary, while sighted children are engaged in light physical activity. Older children only reach a level of physical activity equivalent to quick walk for a few minutes a day and take significantly fewer steps than recommended.

How can we collaborate to provide children with opportunities for increased movement throughout the day? What support can we provide to parents of children of different ages regarding motor skills and physical activity? How can we work together to make children more active on preschool playgrounds? What tips, advice, and inspiration can we offer school staff to promote greater inclusion during recess, in after-school activities, and during physical education classes? How can we help children discover the joy of movement? How can we collaborate with sports organizations and other actors regarding recreational activities?

This workshop addresses these topics, which are sometimes overlooked in various vision-related services, especially if a physiotherapist is not involved. These questions can be very important for the child’s well-being, self-esteem, joy, motivation, and health. You will be inspired with some good examples and receive tips that can easily be implemented to make a difference.

  1. Den pedagogiska och sociala lärmiljöns betydelse i skola och fritidshem (se)

Caroline Berg, Laila Immo, Åsa Mortensen, Specialpedagog inriktning syn/synpedagog, Centrala elevhälsorna i Norrköping, Västerås, Uppsala.

Vi kommer att visa och berätta om våra tre nya utbildningsfilmer. I filmerna har vi fokus på den pedagogiska och sociala lärmiljön. Du får konkreta tips på hur anpassningar i miljö och undervisning kan underlätta för elever med synnedsättning och skapa förutsättningar för delaktighet i skola och fritidshem samt främja hälsa, lärande och utveckling.

Utbildningsmaterialet är framtaget som en filmserie men kan ses separat, där varje film är ca 5 min.

Film ett handlar om att ta del av det som sker på avstånd. Där illustreras utmanande miljöer och poängterar vikten av pedagogiska anpassningar i alla ämnen som med fördel kan riktas till hela gruppen.

Film två handlar om att ta del av det som sker på nära håll och tar upp hur material och digitala lärverktyg kan anpassas.

Film tre handlar om sociala aspekter och hur man kan organisera för att främja kamratrelationer och stärka elevens självkänsla och utveckla självständighet.

Filmerna har framställts utifrån evidens och forskning i samarbete med specialpedagoger med inriktning syn, med centrala uppdrag i Norrköpings kommun, Västerås stad och Uppsala kommun.

  1. Relationer mellem unge med nedsat syn – et casebaseret og psykologisk perspektiv (dk)

Pernille Geisler, synskonsulent for børn og unge, Kommunikationscentret Region H & Maria Krøl, autoriseret psykolog og specialist i klinisk psykologi for unge og voksne, Instituttet for Blinde og Svagsynede

I workshoppen vil der være fokus på de unikke erkendelses- og internaliseringsmuligheder, der kan opstå i relationer og netværk med andre unge med nedsat syn.

I vores arbejde med børn og unge med synsnedsættelse har vi erfaring med, at relationer med andre med synsnedsættelse er essentiel for udvikling af identitet, psykologiske kompetencer samt praktiske færdigheder. Vi ser blandt andet, at fællesskab og genkendelse skaber mindre ensomhed og reducerer følelsen af at være anderledes på en forkert måde. Vi ser yderligere, at der skabes konkret læring og inspiration til forbedret livskvalitet, håndtering af rehabiliterende indsatser og strategier. Samværet med andre unge med synsnedsættelse bliver en legitim øvebane, hvor alle komponenter trænes og styrkes til hverdagslivet lokalt på seendes vilkår.

Vi vil tage udgangspunkt i og præsentere erfaringer fra praksis gennem cases, hvor unge beskriver den forandring en relation og netværk med andre med synsnedsættelse har haft for deres personlige udvikling og trivsel.

Det er vores erfaring, at der udover alle de konkrete fordele ved relationer med andre med nedsat syn også opstår en underliggende psykologisk internalisering og normalisering af andre med nedsat syn, som påvirker den måde, den unge ser sig selv på. Derved er relationerne med til at ændre den unges perspektiv på egen identitet og selvforståelse på en måde, som en relation med en seende ikke giver mulighed for.

 

Följ oss på sociala medier